Gjør mindre - få mer!
"Det som er skapt gjennom frykt,
varer bare like lenge som frykten."
- Mahatma Gandhi.
Har du noen gang spurt deg om det går an å ri og omgås hester
på en mer harmonisk og enklere måte?
Da er du faktisk ikke alene.
Siden 1950-tallet har flere og flere internasjonale autoriteter innen hestefaget -
anerkjente toppryttere, instruktører på statsrideskoler, profilerte veterinærer og trenere -
krevd at hestesporten vender tilbake til de humane prinsippene til den Klassiske Ridekunsten.
Skandaler knyttet til harde og skadelige treningsmetoder, unaturlig hestehold, manglende hensyn til hestevelferd, opphissete diskusjoner innen sporten og fagpressen, og flere og flere private ryttere som "flykter" fra organisert ryttersport i sitt søken etter hestevennlige og gladere alternativer, har etterhvert fått ryttersportorganisasjonene til å reagere.
I de siste årene har også Norges Rytterforbund (NRYF) satt søkelyset på fair behandling av hestene, og på nødvendigheten av korrekt Klassisk utdanning for hest og rytter, med tålmodig gymnastisering av hesten, og utvikling av hestevett, en god ryttersits, og gode rideferdigheter.
Forbundet har blandt annet innført Ryttertester etter tysk forbilde, som en konkurranseform som setter riktig rideteknikk i høysetet, har påpekt betydningen av den Klassiske Ridelæren i sin trenerutdanning, og har invitert eksperter på ryttersits til flere av sine arrangement.
Den Klassiske Ridekunsten har insistert på sunn og ansvarsbevisst hesteutdanning i harmoni med hestens natur, og ved hjelp av kunnskap om hestens psyke og kropp, istedenfor tvang, i mer enn et halvt årtusen.
Men hva betyr egentlig "Klassisk Ridekunst"?
Vel, "kunst" kommer fra "å kunne" sine ting, og "kunnskap".
Klassisk Ridekunst er å kunne så mye om hest, og ha såpass praktiske ferdigheter som rytter, at man kan skape et harmonisk, kultivert samspill med hesten sin, til glede og fordel for begge partnere.
Med utelukkende humane midler, og positive metoder som jobber på lag med hestens natur.
Istedenfor at man skader hesten, og ydmyker seg selv, ved bruk av tvang.
Siden dette har gitt resultater gjennom mange århundrer, har det blitt en "Klassiker", og kalles derfor "Klassisk".
Hvordan ser det ut i praksis?
Man "bruker" ikke hesten som sportsredskap eller fritidsleke, og hesten får takle det som best den kan.
Og hvis den ikke kan, blir den utsatt for mer press, eller avskrevet som ikke bra nok.
Istedenfor tar rytteren ansvar for at hesten ikke blir skadelidende av å samarbeide med hun eller han, og selv har utbytte av partnerskapet. Ved å utdanne hesten for "yrket" sitt - før rytteren forventer at hesten gjør en god jobb.
Hesten er jo ikke laget for å bli ridd fra naturens side. Og ridningen er tross alt rytterens idé. Så rytteren sørger for å gi hesten de atletiske evnene, teknikken, og motivasjonen, som den trenger for å være en komfortabel, staselig, trygg, holdbar, og ikke minst fornøyd ridehest. Samtidig lærer rytteren å "snakke hest", og trener seg selv opp til å være såpass teknisk dyktig, at hun/ han kan samarbeide med hesten, uten å være i veien for den.
Kort sagt: Hesten bygges opp, istedenfor at den brukes opp.
For en Klassisk rytter er poenget ikke hvor høyt hesten hopper, hvor ekstreme bevegelsene er, eller hvor fort den springer - men hvor sunt, oppbyggende, harmonisk og pent det er, det som hesten gjør.
Denne tankegangen går tilbake til Humanismens og Opplysningens ideal om det ansvarlige, kultiverte menneske, som tar vare på alt det kommer i kontakt med -
som en sannvittighetsful gartner, som foredler villmarken til en flott og nyttig hage, slik at den kan gi oss mer mat og hygge, heller enn at vi sulter blandt ugress og steinur, eller ødelegger naturen gjennom rovdrift.
En slik Klassisk "kultivering" kan foregå på et grunnleggende nivå for turhesten, som blir utviklet til å bli sterk, sikker på foten og trygg, slik at rytteren får en lettstyrt, morsom hest som kan ta vare på både seg selv og rytteren i all slags terreng.
Den kan brukes til å trene en konkurransehest med mål og mening til en frisk, glad og prestasjonssterk atlet.
Den kan brukes for å skape et "levende kunstverk", en pustende skulptur - for å vise fram de ytterste mulighetene en hest har for å bevege seg atletisk og elegant.
Siden det Klassiske treningssystemet legger så stor vekt på å ta vare på hestens kropp og psyke, er det selvfølgelig litt som poteten, som altså kan brukes til "omtrent alt"...
F. eks. også til korrektur og rehabilitering av hester som har fått atferds-, helse-, eller prestasjonsproblemer - noe som ofte kommer nettop av at hesten har blitt overfordret på den ene aller andre måten, gjennom livsvilkår, læringssituasjoner eller trening, som ikke samsvarte med dens naturlige behov.
Selvfølgelig kan denne "poteten" like mye være alternativet for ryttere som mistrives eller møter prestasjonsbegrensninger.
Det som fungerer, fungerer alltid.
For oss har derfor den Klassiske Ridekunsten ikke så mye å gjøre med fine ord, flotte kostymer, showeffekter eller fjærhatter.
Men rett og slett med målrettet, grundig og humorfull opplæring av hest og rytter, som sørger for sikkerhet, framgang og trivsel - i alle aktivitetene som ekvipasjen velger å drive med.
Den positive effekten som det Klassiske arbeidet har etter bare noen få timer, har overrasket de fleste av våre elever.
En av kommentarene som vi har fått høre allermest, er nok "var det alt som skulle til...?"
Ja, det har tross alt sine grunner at disse gamle greiene har overlevd mer enn 5 århundrer...
Inspirert?
NB! Pga aktuelle omstendigheter tilbyr vi inntil videre bare online tjenester innen rideundervisning - den moderne, enkle måten å få hjelp når du trenger den, og hvor du vil! Lang erfaring og veldig gode tilbakemeldinger. :-)
OBS! Her er det snakk om ekte, live undervisning - ikke bare sending av videoklipp osv. Vår instruktør kommer "hjem" til deg via live videosamtale.
"Hvis du kan snakke om det,
er det ikke Tao."
- Tao Te Ching
Oversatt av Ron Hogan (1994).